En ny rapport fra Menon Economics viser at det ikke er noen markant forskjell i eksportveksten til EU for land med eller uten en EØS-avtale. Når man sammenligner EØS-landene Norge og Island med Japan, Canada og Sveits, er det Canada som har økt sin eksport til EU mest.
Den nye rapporten fra Menon Economics «Norge, EØS og alternative tilknytningsformer» vurderer EØS-avtalen opp mot to av de nyeste avtalene EU har inngått med andre land – CETA-avtalen med Canada og EUJEPA-avtalen med Japan. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Nei til EU.
CETA-avtalen har blant annet som mål å eliminere alle tollsatser mellom Canada og EU-landene i løpet av 7 år, også på sjømat. EU og Canada forplikter seg til å ikke behandle varer de importerer fra hverandre mindre gunstig enn varer som er produsert innenlands. Avtalen omfatter også tjenestehandel, og oppfordrer til samarbeid om reguleringer og standarder.
Avtalen mellom EU og Japan vil gradvis eliminere tollsatser over en periode på 15 år. Avtalen har ellers mange likhetstrekk med CETA.
Menon skriver i rapporten: «Begge avtalene inneholder betydelige innrømmelser for EUs del, noe som åpner opp for at det også kan være mulig å få til lignende innrømmelser fra EU i andre avtaler.» (side 8)
Andre EU-avtaler med tollfrihet for sjømat
Rapporten vurderer hvilken betydning en overgang fra EØS-avtale til en avtale av samme type som CETA/EUJIPA vil ha for de ulike norske eksportnæringene. EØS-avtalen har begrenset betydning for eksport av olje, gass og råvarer, og rapporten ser derfor på næringer utenom olje og gass:
- SJØMAT: Både CETA og EUJIPA gir over tid nærmest full tollfrihet på sjømat. «Sett opp mot EØS-avtalen vil disse avtalene derfor kunne gi bedre tollvilkår for norske eksportører til EU.» (side 5) Det er ikke en fullstendig harmonisering med EUs regelverk på det veterinære området, men CETA fastsetter at Canda og EU skal strømlinjeforme importen der det er viktigst. Det skal da ikke være behov for å klarere om varen følger gjeldende veterinære bestemmelser på grensen før den importeres. Kontrollen på grensen skal begrenses til 15 prosent av sjømaten som eksporteres mellom de to landene.
- PROSESSINDUSTRIEN produserer varer som i all hovedsak er sikret tollfrihet gjennom avtaler som CETA og EUJIPA.
- TEKNOLOGIINDUSTRIEN har full tollfrihet med en CETA-avtale. Håndtering av industrielt rettsvern vil også stort sett ivaretas gjennom disse avtalene. Håndtering av standarder i eksporten til EU vil bli mer komplisert uten en EØS-avtale, men tilpasning til EUs fremtidige standarder og reguleringer vil kunne lette noe av dette problemet.
- REISELIVSNÆRINGEN vil i liten grad bli berørt av å gå over til ordninger som de to avtalene.
- TJENESTEHANDEL: CETA er svært omfattende når det gjelder tjenestehandel. Det inkluderer bestemmelser for nasjonal behandling av tjenester, bestelandsklausuler (MFN) og markedstilgang, og har som formål å liberalisere tjenestehandelen mellom Canada og EU. De to førstnevnte bestemmelsene pålegger regjeringene å behandle de utenlandske tjenestetilbyderne minst like godt som innenlands tilbydere. Markedstilgangsbestemmelsen forhindrer at regjeringer begrenser antallet tilbydere. Offentlige anskaffelser er unntatt, som helse, utdanning og vannforsyning.
- MARITIM OG OFFSHORE LEVERANDØRINDUSTRI: Eksporten av skip og utstyr vil i liten grad bli påvirket av et skifte fra en EØS-avtale til en CETA-lignende avtale, ettersom handelen med denne typen varer vil være tollfri. Avtalene gir ikke like godt vern om retten til å utføre arbeid knyttet til eksport (tjenester som installasjon og vedlikehold), men leverandører fra land utenfor EU (eksempelvis Korea, Kina og Singapore) evner i høy grad å konkurrere med europeiske foretak på disse markedene uten en EØS-avtale.
- FINANSIELLE TJENESTER: Næringen har en rekke gjensidige godkjenningsordninger som ikke en bilateral avtale av CETA-typen kan fullt ut besvare. Det er også litt usikkert om man kan fullt ut kompensere med ensidig tilpasning til alle EU-direktivene og forordningene som regulerer sektoren. Samtidig er det viktig å tydeliggjøre at dette er en næring som i tiden fremover vil bli mer internasjonalisert, som vil gjøre det enklere å operere som tjenesteyter uten en EØS-avtale.
- FORNYBAR: Eksport til EU av fornybar energi i form av krafteksport baseres på langsiktige energikontrakter med stor strategisk betydning for EU-land. Som en relativt integrert aktør i det europeiske kraftsystemet må man forvente at norske kraftleverandører vil få tilgang til de europeiske markedene i fremtiden, men EØS-avtalen vil nok gi større grad av regulatorisk sikkerhet enn det man kan oppnå gjennom en CETA/EUJEPA-avtale.
Økende handelsunderskudd for fastlands-Norge
Rapporten analyserer også handelsutviklingen mellom Norge og EU, og mellom EU og andre land.
Her fremkommer det et økende handelsunderskudd for fastlands-Norge i EØS-avtalens periode: Mens Norge har en positiv handelsbalanse mot EU når man medregner oljebaserte produkter, er Norges handelsbalanse mot EU fraregnet import og eksport av oljebaserte produkter stadig mer negativ. Handelen med såkalte fastlandsvarer viser et underskudd mot EU på mellom 120 og 150 milliarder kroner de siste ti årene. (Se rapporten side 14.)
Det er dessuten ikke noen markant forskjell i utvikling av eksport til EU for land med eller uten en EØS-avtale. Rapporten sammenligner eksporten fra Norge og Island (begge EØS) med Japan, Canada og Sveits i perioden 2008-2018 (se rapporten side 16). Canada, som inntil nylig ikke hadde noen handelsavtale med EU, har økt eksporten mest.
